Økt effektivitet og redusert kapitalbinding for bedrifter i Produktivitetsspranget

Drøyt midtveis i ProduktivitetsSpranget er det flere av bedriftene som ser tydelige effekter av forbedringsarbeidet i sine pilotområder. I tillegg til at de gjennom bred involvering har greid å skape engasjement, nysgjerrighet, samt bedre samsyn og kommunikasjon i organisasjonene, så er det flere av bedriftene som rapporterer om økt produktivitet og positiv utvikling på andre målbare resultater.

Dette kom frem da vi den 18. juni gjennomførte en fellessamling på Gardermoen for alle fem bedriftene og deres coacher i Produktivitetsspranget.

Hensikten med samlingen var å dele erfaringer og refleksjoner på tvers mellom bedriftene, for deretter å kunne bruke dette til å forbedre og videreutvikle ProduktivitetsSpranget som konsept.
Bedriftene er som nevnt halvveis i det 18 måneders lange prosjektet, og hver og en av dem presenterte på samlingen hva de har gjort til nå, erfaringer og refleksjoner de har gjort seg rundt dette, samt hvilke effekter dette har gitt.
.

På bildet over: André Gussiås, Bussbygg.

Hva de har gjort
I fase 1 av prosjektet brukte hver styringsgruppe i bedriftene nødvendig tid på å skape en felles forståelse rundt bedriftens viktigste utfordringer og ambisjoner. Med bakgrunn i dette ble det valgt ut et pilotområde i bedriften, der opplæring, kartlegging og implementering skulle iverksettes.

Medarbeiderne i pilotområdet/prosessene ble så en del av en arbeidsgruppe som på systematisk vis tok i bruk ulike forbedringsverktøy og metodikker for å nå forhåndsdefinerte mål. Disse pilotområdene kan betraktes som en form for "treningsarena" for styringsgruppene når det gjelder implementering av metodikk og arbeidssett. Læringspunkter herifra dras med når dette etterhvert skal rulles ut i et bredere omfang i bedriften.

Det var den enkelte bedrifts definerte utfordringer og ambisjoner som avgjorde hvilke forbedringsverktøy og metoder som var aktuelle å ta i bruk, men de fleste har vært innom verdistrømsanalyser, tavlemøter, samt daglig operativ styring. Noen har samtidig tatt i bruk operatørvedlikehold for å øke stabiliteten og effektiviteten i maskiner og utstyr, og /eller SMED som er en metodikk for å redusere omstillingstid.

Oppnådde effekter
Flere av bedriftene presenterte målte effekter fra sine pilotområder. Hallvard Barlaup hos Brødrene Midthaug fortalte blant annet at de har redusert ledetiden gjennom prosessen sin betydelig. Han sa også at de har en mye bedre opplevelse av kontroll i verdikjeden, selv om omsetningen og aktivitetsnivået er svært høyt.

Fra Dokka Fasteners fortalte Yngve Hansebakken at de har implementert operatørvedlikehold på noen utvalgte maskiner. Dette har bidratt at oppetiden på denne produksjonslinja har økt fra 58% til 74% i løpet av de siste månedene. Dette muliggjør 6 MNOK i omsetningsøkning pr år, i den grad denne linja er definert som flaskehals i verdikjeden.

Også Frode Amundsen fra Furnes Jernstøperi fortalte om svært god effekt av forbedringsarbeidet i pilotprosjektet. Systematisk forbedringsarbeid med økt fokus på stabilitet og effektivitet i pilotområdet har resultert i 57% økning i effektiviteten (OEE) for alle maskinene i dette området hittil i år! Dette har muliggjort en redusert gjennomløpstid for produktene fra 10-11 dager og ned til 2,7 dager i pilotområdet, noe som igjen fører til ca 8-9 MNOK frigjort kapital!
.

Frode Amundsen, Furnes Jernstøperi.

Evaluering av konseptet
I siste del av samlingen brukte vi tiden til å oppsummere våre erfaringer med konsept og implementering. Vi jobbet her i grupper på tvers av bedriftene og drøftet hva som har fungert bra/hvilke forbedringspunkter vi ser fra de ulike fasene i implementeringen. Her kom det frem mange gode innspill som vi kan dra med oss både videre i dette prosjektet, samt inn mot hovedrunde 1 for 10-12 nye bedrifter som har planlagt start høsten 2019.
.

Oppstart ny runde
Høsten 2019 planlegges det en ny runde i ProduktivitetsSpranget. Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) har delfinansiert et prosjekt for 10 bedrifter tilsluttet Norsk Industri (PS Industri). Mer informasjon om dette finner du her.

Tekst og foto: Knut Sandbakken, ProduktivitetsSpranget