Hopp til hovedinnholdet

Industrielle lærepenger

Nye jobber kommer der produktivitetsveksten er svak: i tjenestesektoren. Kan den klare det som industri og landbruk har fått til?

Kronikk av Christine B. Meyer (adm.dir. i SSB) i Dagens Næringsliv 07.03. Les hele kronikken her.

At arbeidsproduktivitet øker, skyldes dels at man bruker mer kapital per arbeidsplass, og dels bedre teknologi. Bedre teknologi har gjort at mange virksomheter ser at det lønner seg å flytte hjem produksjon som tidligere ble flyttet til lavlønnsland. Produktivitetsutviklingen er gode nyheter for industrien. Fra 1970, da sysselsettingen i industrien var på sitt høyeste, har verdiskapingen økt med 50 prosent. Sysselsettingen er i samme periode redusert med mer enn 30 prosent.

Det betyr at produktiviteten i industrien er mer enn fordoblet.

Jordbruket er en annen og langt mer hjemmebasert næring som har fått relativt lite oppmerksomhet for sin produktivitetsutvikling og innovasjonsevne. Fra 1959 til 2015 er arbeidsinnsatsen i jordbruket blitt redusert fra 594 millioner timeverk til 85 millioner timeverk, mens samlet produksjon av plante- og husdyrprodukter har økt med nærmere 90 prosent.

Den første bølgen av produktivitetsvekst frem til 1970-tallet markerte overgangen fra hest til traktor. Deretter fulgte store investeringer i høstingsmaskiner og bygninger, investeringer som på 1970-tallet var like store som i industrien.

Siden 2000 har en viktig drivkraft for produktivitetsvekst i landbruket vært melkeroboter. I dag trenger ikke en melkebonde å være til stede under melkingen lenger. Han eller hun kan overvåke kyrne og melkeproduksjonen elektronisk. 

Det stopper ikke med melkeproduksjon, roboter utvikles nå også for plantevern og såing på åkrene, og i andre deler av verden har robotene overtatt jobben til jordbærplukkerne.

Produktivitetsveksten innenfor industri og jordbruk har gjort at arbeidskraften har flyttet over i andre næringer, og oppunder 80 prosent arbeider i dag i tjenesteytende næringer inklusive offentlig sektor. Den sterkeste sysselsettingsveksten har de siste årene vært innenfor bygg og anlegg, hotell- og restaurantnæringen og offentlig tjenesteyting, spesielt helse og omsorg.

I motsetning til industrien og jordbruket kan ikke disse næringene vise til noen sterk produktivitetsvekst de senere årene.

Innenfor bygg og anlegg kan noe av forklaringen være import av billig arbeidskraft fra de nye EU-landene, og presset mot å erstatte arbeidskraft med kapital og ny teknologi kan da bli mindre.

Innenfor næringer som hotell og restaurant synes det hittil å ha vært begrensede muligheter til å substituere seg bort fra arbeidskraft, selv om flere hoteller etter hvert synes å spesialisere seg på at gjestene skal klare mest mulig selv. I denne bransjen er Airbnb et eksempel på at det også her kan komme teknologiske gjennombrudd.

Omsorgstjenester, som leveres av offentlig sektor, er fortsatt er svært arbeidsintensive. Her er det også betydelige problemer med å måle produktivitetsendringer.

Med en stor og voksende tjenestenæring blir det viktig å få fart på arbeidet med å øke produktiviteten. Det er mange gode tilløp, men tilbakemeldingen fra flere teknologi- og innovasjonsmiljøer er at det går tregt.

Noe av dette skyldes at man innenfor helsesektoren og kommunal sektor ikke har maktet å ta beslutninger om større og standardiserte løsninger, som for eksempel elektronisk pasientjournal.

En annen barriere kan ligge i manglende vilje til å bruke den innovasjonskraften som ligger i privat sektor. Produktivitetskommisjonen pekte i sin andre rapport på at offentlige anskaffelser både kan og bør være en kilde til innovasjon og produktivitetsforbedringer i offentlig sektor.

Lærdommene fra Raufoss og Kongsberg var at det var mye å hente av kunnskap fra de tidligere hjørnesteinsbedriftene. Når sysselsettingen faller i industrien og jordbruket, er dette arbeidskraft som også har vist evne til å skape produktivitetsvekst og teknologisk innovasjon ved anvendelse innenfor andre sektorer og aktiviteter.

Teknologi- og innovasjonskunnskapen fra industrien og jordbruket burde være gull verd for dem som ønsker å få opp produktiviteten i offentlig sektor og de voksende servicenæringene.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Developed by Aplia - Powered by eZ PublishPersonvern

Dette nettstedet bruker informasjonskapsler. Les mer om informasjonskapsler her. Ikke vis denne meldingen igjen.